mandag 21. oktober 2013

Baggy lue med (knapt synlig) reklameeffekt

Mykje strikk siste tida, som skal gjevast til årets jolemesse i kyrkja. Vottar, barneluer og ein hals, no ventar luene berre på ein kant av heklamasker, noko som denne strikkedama kvier seg til. Hekle ein pen rad med kantmasker? Det er eit ukjend univers.... Ikke har eg heklepinne heller, og ikke veit eg kva for storleik eg skal ha på den heklepinna heller. Nei, då vert det liggjandes, så satser eg heller på at ei av dei andre damene i jolemessa kan gjere det for meg!

Men, eg har strikka voksenluer også, Innestemmen-luer som eg kallar dei, fordi det var på bloggen hennar eg såg dei fyrst.


Då den fjerde lua var klar, i kvit Alfa, byrja eg å verte kald... Oktober, minusgrader om natta, brrrrr. Eg treng ei lue!!!
Ikkje så lett å ta bilete av seg sjølv bakfra!

Navnelappen frå jolemessa var sydd på, den kan skimtast nederst til venstre. Kva med ein liten reklameeffekt, tenkte eg? Om nokon ser lua og tykkjer ho er fin, så kan eg jo seie at det vert fleire å få på jolemessa i kyrkja? Og ingen ser vel lua når ho ligg heime og venter?

Ja, denne lua vert reklamelua, tenkte eg, og tok ho på meg på veg til butikken. Tra la la...
Fryktelig fin følte eg meg, men ingen kommentarer kom. Sjølv om eg retta på lua så navnetaggen skulle vere godt synlig... 
Uansett, lua er god, og fleire vert det nok! Enkel og lettvint å strikka, og ikkje så keisam som eg frykta. Gjeng vanligvis lei etter to eks av same sort, men denne lua held seg!

Oppskrifta er frå Rauma, hefte Alpacca 9, modell 22, anbefalt garn Rauma Puno. Eg har nytta Alfa, for det hadde eg liggjande. 
Pinne 6, gjekk med ca 2 nøster. Eg strikka vrangborden lang så lua vart god og baggy. 

Og som i forrige innlegg om tilsvarende lue, har eg same slitne hals. Billegaste H&M, truleg attgløymd av ei venninne av ei av jentene og (forståeleg nok) aldri etterlyst. Då får mor den... Hmmmm, må  visst gjere noko med det, på alvor.

Ein seriøs strikker kan vel ikkje ha på seg slik, kva meiner de?







onsdag 9. oktober 2013

Votter på bananslang

Ja, så galt kan det gå, når ein tek med vottestrikkinga på haustferie til varmare land. Det fyrste ungane såg då me tok taxi frå flyplassen til hotellet var banantrær. Noko så eksotisk!! Små grøne bananer på stutte, lubne bananpalmer.

Til og med i hotellhagen, på ein bortgøymd stad, fann me bananer på trærne.


































På veg til hotellets minigolfbane. Gutar og minigolfkølle?


































Bananslang!!!!

3.klassingen har ligget i hardtrening, knaskande på slang-eple heim frå skulen kvar dag. Heilt frå nabotrea berre hadde sure grøne kart har han kikka seg ut dei han ville ha.... Moralpreika har prella av, oppdragelsesforsøka likeså; "Mamma, vi spurte, altså!!" Hmmmm, ikkje så monge epleeigarar tilgjengelege for spørsmål klokka halv tre, kanskje?

Uansett, på denne bortgøymde minigolfplassen til hotellet nikka sjølv mor oppmuntrande, då poden skjøna at bananene var innen rekkevidde. Minigolfkølla vart nytta som fangstkrok, men det resulterte berre i øydelagde bananer. Og det er her vottene kjem inn; Mor, med vottestrikk i handa, strekkjer seg og knip av ein god bunt med grøne minibananer.
Så gjekk me plystrande derfrå, med bananene gøymt i strikketøyposen...

Tyven, tyven skal du hete....
Bananene er heilt grøne og harde, litt feil gjengitt her. No ligg dei til modning i fruktskåla her heime, med ein spent guttunge som gler seg til å smake.

Vottane?
Nøstebarn si oppskrift, rillestrikka votter, berre med litt ekstra mansjett.
Dobbel to-tråds merinoull frå Nøstebarn, pinne 4,5.
Ditto lue kjem snart, og alt er til jolemarknaden i kyrkja.